søndag 28. september 2014

Forskningsdagane - tradisjonsrik dag på Haualeite

Søndag 21.september var me på Haualeite for å vise born, vaksne og eldre gamle tradisjonar i matkulturen her i Noreg. Mi oppgåve, i lag med Marthe, var å kinne smør, separere mjølk og då vise dette i praksis for dei besøkjande. Dette var ei utfordring då me aldri har gjort det før, men med gode førebuingar og godt mot vart dette ein kjekk og lærerik dag. Det var særskild stas å sjå kor borna stod på for at seterrømme skulle verte til smør.

Førebuing

For at dette skulle verte vellukka måtte me ha ein god plan. Verken Marthe eller eg har kinna smør før, så det var avgjerande at me prøvde det ut i praksis på førehand. Planen vår, som og vart levert inn for godkjenning, sa noko om kva for utstyr og ingrediensar me ville ha behov for, kva for relevant litteratur som skulle takast med og korleis me ville gjennomføre dette i praksis. Eg opplevar at jo betre førebudd ein er, jo betre vert gjennomføringa.

Å kinne smør er den eldste måten å lage smør på. Syrna fløyte vert helt opp i kinna, og vert så stampa ved hjelp av ein stav som ein dreg opp og ned. Etter litt arbeid vert så smøret skilt ut. Væska som er att vert kalla saup eller kjernemjølk. Ein vaska så smøret, og klemte ut det som var igjen av væske før ein tilsette litt salt. Saltet vart tilsett for smaken sin del, men aller mest pga. konserveringa. (Opplysningskontoret for Meieriprodukter). 


Konservering er når ein ønskjer å bevare haldbarheita på produktet og difor nyttar ulike metodar for å oppnå dette, som t.d. salting. Ein tilsett gjerne litt salt for å hemme vekst av uønska mikroorganismar (Riddervold, Astrid, 1993). I gamledagar var smøret eit edelt produkt som var ein viktig økonomisk ressurs. På seterbruka vart det utover sommaren produsert store mengder mjølk som måtte konserverast for at det ikkje skulle verte øydelagt. Då vart det kinna smør, som vart nytta som betaling og skatt. Smøret vart og ei viktig eksportvare. (Henry, Notaker, 2006).

Me fekk tak i kinne og separator, og Tine sponsa Seterrømme. Me samla litteratur om kinning, og skreiv og kopierte så dette ut på plakatar slik at dei besøkjande kunne få moglegheit til å lese og stille spørsmål. I tillegg ville Marthe og eg dele av kunnskapet vår heile dagen og fortelje og vise korleis prosessen går føre seg. Marthe og eg var ein ettermiddag på skulekjøkkenet for å få erfaringar rundt tidsbruk og ressursar som ville gjere seg gjeldande når me skulle bort på Haualeite. Me laga og då ein bjørnemosekost, som flatbrødbakarane kunne nytte under bakinga sidan dei skulle halde til i same rom som oss.


Gjennomføring

For å skape rette atmosfæra rundt presentasjonen stilte me i tidsriktig antrekk, og Marthe var nok den av alle som var mest gjennomført (sjå bilete). Gjennomføring og presentasjon gjekk bra, og det var ei positiv overrasking at så mange menneske tok turen trass regnvêret.
Borna fekk sjølv prøve å kinne smør - enten ved å riste på norgesglas, vispe rømme i ein bolle, eller nytte smørkinna. Det var særskild stas for dei borna som fekk sjå at det til slutt vart smør etter alt arbeidet!


Erfaringar og refleksjonar

Takka gode førebuingar og god planlegging så vart dette ein vellukka dag. Om me skulle ha gjort noko annleis så skulle me ha prøvd ut separatoren på førehand, så me var litt tryggare på den - dette gjekk likevel fint. Me laga smør på førehand for å la dei besøkjande få smake som tilbehør til flatbrød - dette var ei god prioritering og falt i smak! Ulike norgesglas med ulike stadige i smørlaginga var ein god måte å vise korleis prosessen går føre seg på.


Her er me klar for ein dag med kinning og separering av mjølk.
Kvart norgesglas inneheldt ulike stadige frå seterrømmet til smør og saup/kjernemjølk . (Eige foto)


Marthe, med sjølvlaga bjørnemosekost, klar for å ta i mot besøkjande. (Eige foto)


Seterrømme er det einaste me bruka for å kinne smør, saman med eiga kraft og litt salt. (Eige foto)








Litteraturliste
Notaker, Henry. 2006. Mat og måltider. Aschenhoug forlag. Kompendium i matkultur 2012, opplag 25, Høgskulen i Volda.
Opplysningskontoret for Meieriprodukter. Å kinne smør. Dagleg leiar Ida Marion Berg Hauge.
http://www.melk.no/meieribibliotek/meieriordbok/kinne/ (lasta ned 9.11.14)
Riddervold, Astrid. 1993. Konservering av mat. Kompendium i konservering 2013, opplag 22, Høgskulen i Volda. 

Foto: Ingrid Krogsæter


1 kommentar:

  1. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett